Studiekrav 2: Klasseledelse og relasjon lærer-elev

Læringsmiljø og relasjonsbygging

Forskning viser at et godt læringsmiljø er viktig for elevens læring, men hva kjennetegner et godt læringsmiljø? De mest sentrale faktorene er gode sosiale bånd mellom lærer - elev og mellom elevene i gruppa. I tillegg er det viktig med god klasseledelse. Inger Bergkastet, Lasse Dahl og Kjetil Andreas  Hansen (2009) kaller det relasjonsorientert klasseledelse. I denne bloggoppgaven vil jeg kort redegjøre for hva relasjonsorientert klasseledelse er og hvordan jeg som læreer arbeider for å oppnå gode relasjoner til mine elever. Temaet for oppgaven er gitt på forhånd, men jeg vil forsøke å knytte mine praksiserfaringer opp mot det sosiokulturelle perspektivet som blant annet  sier at læring er en sosial prosess.

Lærerrollen består i dag av mer enn å bare formidle kunnskap. En viktig del av det å være lærer er også å ha omsorg for hver enkelt elev. Relasjonsorientert ledelse forutsetter at læreren har kompetanse på flere områder. Blant annet må læreren ha kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev. Læreren må også kunne lede klassen og etablere regler og rutiner og ha didaktisk og pedagogisk kompetanse. Sagt på en annen måte - læreren må være en omsorgsfull og tydelig voksen som evner å legge til rette for læring gjennom samspill og samarbeid. For å få til det må læreren også følge med på hvordan elevene i gruppa samhandler og fungerer sammen. Læreren bør også framstå som rollemodell for en respektfull væremåte (Berkastet, Dahl og Hansen s. 13 - 14). I praksis vil det si at læreren må finne en fungerende balanse mellom varme og kontroll i klasserommet. 

Egne erfaringer med klasseledelse og arbeidet med relasjonsbygging

Som lærer er jeg ansvarlig for å skape et trygt læringsmiljø for elevene, hovedsakelig gjennom relasjonsbygging. Jeg må innrømme at mine første to år som lærer var mer preget av fokuset på egen undervisninog og av å ha kontroll i klasserommet og enn relasjonsbygging. Det var ikke det at jeg ikke forsøkte å bli kjent med elevene mine, for det var jeg genuint opptatt av. Utfordringen lå heller i å klare å "takle" klasseromskompleksiteten uten å "gjøre noe galt". Følgelig var jeg mye mer opptatt av å få til det faglige - planlegging og selve undervisningen enn å bli kjent med elevene. Som pedagogikkstudent har jeg fått mange gode råd av veiledere og medstudenter, men ofte er man alene i klasserommet. Etter hvert har jeg forstått at det ene går hånd i hånd med det andre. Min erfaring, om enn liten, er at da jeg klarte å slappe litt av og ta meg tid til - og faktisk se elevene fikk jeg større utbytte av jobben og jeg smilte oftere da jeg gikk ut av klasserommet etter endt time. 

Dette skoleåret fikk jeg for første gang kontaktlæreransvar for en åttendeklasse. Jeg gikk til oppgaven med blandede følelser. Hvordan ville dette gå? Var jeg klar for ansvaret? Mange bekymringer meldte seg. Den største bekymringen lå i det å ikke lykkes med klassen som helhet - som en gruppe. Stort sett har det gått bedre enn jeg ventet. Den aller største fordelen var at jeg fikk de aller fleste timene mine i "min" klasse. I tillegg har klassen deling i norsk mot matte slik at jeg fikk god tid til å bli kjent med elevene. Mange av elevene kjente hverandre litt fra før, mens andre var nyinnflyttet til kommunen. Vi startet derfor skoleåret med en klassetur på fjellet med overnatting. Dette var utrolig vellykket synes jeg. I ettertid tror jeg vi skulle tatt flere turer ut av klasserommet i oppstarten. Det største utbyttet av turen var i form av å møte elevene i en annen setting enn vanlig. Vi gikk tur, lagde mat og satt rundt leirbålet sammen og fikk tid til å bli litt kjent med hverandre. 

I oppstarten passet vi, den andre kontaktlæreren og jeg, på å være mest mulig sammen med klassen. Vi var i klasserommet i alle friminuttene og vi spiste sammen med dem. Allerede første uka lagde vi regler sammen og vi snakket om å inkludere og ta vare på hverandre. De har stort sett fungert fint.  Jeg tror det er viktig for elevene å føle at de får være med å bestemme over sin egen hverdag. Jeg forsøker å la elevene få være med å bestemme så ofte som mulig. Vi har også jobbet aktivt med klassemiljøet i form av leker og aktiviteter hvor de måtte samarbeide og jobbe sammen på nye måter og med andre enn dem de vanligvis ville valgt å være sammen med. I tillegg har jeg vært svært bevisst på at de ikke får velge plass i klasserommet eller i gruppearbeid. Dette ser ut til å ha hatt en positiv effekt på miljøet i klassen.

Jeg synes jeg har fått relasjonsbyggingen bedre til dette året enn tidligere. Antakelig er det flere årsaker til det. For det første er jeg tryggere på meg selv og min egen kompetanse, noe som kommer med erfaring. Men jeg tror også det har stor betydning at jeg har mange timer i klassen min og derfor har større mulighet til å bli kjent med elevene. I ungdomskolen er elevene svært unge og det er stor forskjell i modningsgrad, og jeg synes det er utfordrende å bli godt kjent med alle. Noen elever er lette å bli kjent med, mens andre er mer lukket og tilbakholdne. Noen av disse elevene har jeg ikke klart å få en like god relasjon til som jeg ønsker. Jeg håper at jeg kan klare å bli bedre kjent med disse elevene etter hvert ved å vise at jeg bryr meg om dem og deres hverdag.

Det kan være svært utfordrende når elver tester grenser på forskjellige måter. Jeg synes selv at jeg er blitt flinkere til å være i forkant av elever som jeg vet kan prøve å teste ut regler og grenser. Likevel er det fremdeles vanskelig å takle slike situasjoner på en god måte hver gang de oppstår. Ogden sier at gode relasjoner mellom lærer og elever er en forutsetning for at kommunikasjonen skal fungere. Spesielt gjelder det elever med utfordrende adferd som bare gjør det de blir bedt om av lærere som de liker eller stoler på (Ogden 2009, s. 131). Dessverre er det ofte de elevene det er vanskeligst å bli godt kjent med og det kreves stor innsats fra læreren, men jeg tror gevinsten er desto større om en lykkes å nå inn til slike elever.

Oppsummering
Å skape et godt og trygt læringsmiljø krever innsats over tid. For å oppnå det er det essensielt at jeg, som lærer, klarer å bli kjent med elevene og se dem som enkeltindivider ikke bare som en del av en større gruppe. Videre er det viktig at jeg klarer å kommunisere at jeg bryr meg om hver enkelt av dem og ønsker at de skal lykkes på skolen. Relasjonsbygging handler i stor grad om å ha respekt og tillit i kontakten med elevene. Det er viktig som lærer å vise til elevene at du er en person de kan stole på og som holder det du lover. Lykkes jeg med dette er det gode muligheter for at læringsmiljøet i klassen blir slik at det fremmer trivsel og dermed læring.

Kildeliste
Berkastet, I, Dahl, L & Hansen, K, A. (2009) Elevens læringsmiljø -  
      lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget

Ogden, T. (2009). Kvalitetsskolen (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Westrheim, S. (2013, 18. januar). Relasjon2013. ppt. Høgskolen   
     Stord/Haugesund.